tirsdag 12. oktober 2010

På lån

Bare tenk hvordan denne etasjen kan bli hvis du river noen vegger..., sa megleren med glød i de nervøse øynene.
Huset var fra midten av 50-tallet, hadde vært bebodd av et ektepar helt fra starten, og var nå lagt ut for salg. Kanskje ekteparet hadde pusset litt opp på 70-tallet, en karnapp hadde utvidet stuen, der gulvet var en billig linoleum i kontrast til resten av stuens originale parkett. Ellers fremsto boligen som utdatert, med behov for oppussing og modernisering, som det pleier å hete i salgstekstene.
Megleren, en mann i førtiårene, sporty kledd i skjorte og dongeri, ettersom det var utenom abeidstid siden han gikk med på å vise oss huset dagen før den ekte visningen, hadde dårlig ånde og en lei tendens til å følge etter når den han snakket med rygget, slik at man aldri fikk ansiktet hans på mer enn en meters avstand. Også disse nervøse øynene. Og så denne bråkjekke stilen.
Ja, altså eg sier: tenk hva du kan få her hvis du pusser opp for en million!
Rett bak huset en bratt skråning, Landåsfjellet. Etter uværet i 2004 som tok Hatlestad Terrasse, ble det funnet at også dette området hadde sine rasfarlige skrenter.
Jamen, hele Bergen er jo rasfarlig, sa megleren. - Eller flomutsatt, hvis du bor med sjøen.
Nok om ham.
Og nok om huset, for det ble aldri mitt hjem, og hadde det blitt det, kunne jeg aldri pusset opp for en million, og jeg ville aldri fått vite hvordan etasjen hadde blitt uten vegger.
Husene og måten de er bygget på, forteller noe om tiden, om folkene og deres behov. Man kan irritere seg over små kjøkken og soverom, men man kan ikke klandre femtitallsmenneskene for at de ikke foutså 2000tallsmenneskenes mengder av eiendeler og deres krav til plass.
Dette er boligenes sosiologi.
Hvorfor er Landåskjøkkenene så små?
Jo, for det var mors rom for tilberedning av mat.
Og barnerommene bare 7kvm?
For barna hadde ikke 500 leker i 1959.
En liten stund går jeg ydmykt gjennom rommene i leiligheten min.
Jeg er bare en av en lang rekke folk som har bodd og skal bo her, som har følt seg hjemme, som har elsket og kranglet, som har blitt dritt lei, eller solgt med vemod.
Det meste her i livet er på lån.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar