Den rosa gutten

Etter BTMagasinets reportasje lørdag for to uker siden, har det vært sagt mye om jenters rosa barndom, og de kjønnsdelte fargekodene for barns leker og skoleutstyr.
Det er som regel jentene som blir fremstilt som offer for det rosa tyranniet. Men er det egentlig slik at jenter presses inn i rosa og kun har passive prinsesser som rollemodeller?
Jeg opplever at små jenter forventes å velge de rosa sekkene, og ja, de fleste barnehager er fulle av rosa parkdresser og regntøy. Men hvis en jente kommer i sin blå parkdress, så vil de fleste tenke at hun har arvet den av sin bror eller fetter, og at foreldrene er av det praktiske slaget. De fleste foreldre jeg snakker med, nikker anerkjennende når jeg sier at jeg prøver å gi motstand til de rosa ønskene. «Rosa er en veldig fin farge», sier jeg til min datter, «men det er gul også!».
Jenter som foretrekker å leke mor og barn, får utforske disse rollene i det uendelige. Men vil de bygge med klosser eller herje på puterommet er det også helt greit. Fire år gamle jenter kan også gaule Kaptein Sabeltannsanger på gaten uten at noen finner det usømmelig for en pike. På karneval kan hun være Pippi, pirat, klovn eller katt. Eller prinsesse.
I verste fall kan en jente kledd i blått eller brunt på lekeplassen, bli tatt for å være en liten gutt. Det er ingen fare, misforståelsen oppklares raskt og samtalen og leken går uforstyrret videre. En guttejente som liker å klatre i trær eller bygge ting, kan i verste fall bli en Kari Traa.
Da er det verre å være gutt.
Hvis de praktiske foreldrene finner på å la sønnen arve søsterens rosa parkdress, vil ikke naboer og foreldrene han møter på lekeplassen, nikke anerkjennende. Samtalen vil ikke flyte like lett etter at den lille gutten ble tatt for å være en jente. Slike foreldre blir snakket om, hvisket om, de kan umulig være vel bevart, vil de virkelig skade sitt barn på den måten?
For gutters kjønnsidentitet er skjøre greier. Hvis de ikke får boltre seg i en barndom av svart, brunt, blått og grått, hvis de ikke viser tydelig og ensidig interesse for biler, tog, sabeltanner og våpen, ja da blir de en mann i krise!
Den lille rosa gutten på lekeplassen går en fremtid i møte som mobbeoffer, kjønnsforvirret, venneløs, jentegutt, skoletaper, stakkarslig, eller i beste fall bare homofil.
Jeg synes det er synd at en farge skal få så totalt dominere jenters garderobe, leker, utstyr og skotøy, for jeg tror at mangfold er en kvalitet i seg selv i oppveksten.
Men at rosa på en gutt skal være skadelig, nærmest på linje med omsorgssvikt, det er å gi fargekodene altfor stor makt over barna våre.
(dette innlegget står på trykk i BT i dag!)