Noen dager før jul traff jeg på Glenn, og fortalte at jeg skulle ha baby.
- Så da skal jeg ta en pause fra livet for å være mamma, sa jeg.
Og tenkte meg om et sekund, før jeg fortsatte:
- Eller...jeg skal ta en pause fra alt annet for å holde på med Livet.
Jeg holder på å se sesong to av Madmen, og det slår meg sterkt når jeg ser Betty Drapers liv, hvor ufattelig og inderlig lykkelig jeg er over å slippe å velge mellom barn og karriere.
Hvilket umulig valg.
Jeg er takknemlig for mine formødres kamp for fødselspermisjon og barnehager, alle disse tingene jeg til daglig tar for gitt, men som er vesentlig for at et liv som Betty Drapers virker gammeldags.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ja, nettopp!
SvarSlettSånn er det. For det skal de ha takk ja! Jeg forsøkte å takke noen av dem i min mors sekstiårsdag, de skjønte ikke hva jeg mente, så alle har nok ikke vært med å dra lasset... Men noen har kjempet for dette fordi de visste det trengtes både for mor, far og barn.
SvarSlett