Stemme til øre. Magnetisk

Jeg vil ikke være synlig for å bli sett.
Men for å bli hørt.
For å bli forstått.
For vi lever i mellomrommets tidsalder.
Ikke hånd til munn.
Stemme til øre.
Vi lever i mellomrommet. Tyngdekraftens lov sier at alle objekter har tiltrekningskraft på hverandre, de store tiltrekker seg de små, og derfor merker vi det ikke, for jorden er størst av alle.
Men tenk på det sånn: vi er magnetiske på hverandre, umerkelig, men likevel.
Vi trekkes ut av oss selv. Stemmen vår treffer et øre. En stemme treffer vårt. Her blir vi til. I mellomrommet mellom øret og stemmen, i vekslingen mellom organbruken, i utvekslingen av lydbølger, her finnes vi, her lever vi, her er menneskenes hjem.
Bare slik blir vi synlige for hverandre.