fiskegenet

Etter å ha sett Hjernevask, andre del, i går, konkluderte vi som følger:
Min bror Pål sine studier skyldes et gen for fisk. Det samme genet har vår far og flere av våre onkler. Det samme genet har farfar. Og jobbet ikke oldemor på sardinfabrikk på 30-tallet? Jovisst, her er det gener inne i bildet. Mitt fiskegen har satt seg fast på tungen og smaksorganene, det vandret aldri videre inn i hjernen/hjertet/de øvrige organer. Pål studerer fiskehelse på universitetet.
Min niese Vilde avslørte sitt Rosenborgtilhengeri under søndagsmiddagen. Dette skyldes nok et trøndergen hun har arvet av sin far.

Noen amerikanske og engelske psykologer har også overbevist meg om at oppdragelse er overflødig. Stimulering, oppmuntring, grenser, kan jeg kaste på dynga, og ta båten til den predestinerte fremtiden sammen med mine barn. De kan oppskriften, mønsteret er innvevd, de blir som de blir som de er som jeg er.
Jeg pleide ikke tro at gener var uvesentlige for hvordan vi er og hva vi foretrekker.
Men jeg trodde ikke de av avgjørende.
Og jeg trodde ikke mennesker var upåvirkelige og umottakelige for læring, for stimuli, for erfaringer, for reaksjoner fra våre forbilder.
Men nå, takket være dette opplysende programmet, vet jeg bedre.