på vei?

Jeg ringer hjem for å snakke med Alma. Det er såvidt hun har tid, jeg avbryter samlingsstunden, men hun tar røret.
Halloen!
Halloen Alma!
Er du langt vekke?
Ja, det er jeg.
Er du på vei?
Nei, ikke helt ennå.
Hvilken dag er det i dag?
Torsdag. Og i morgen er det...
Fredag. Da kommer du hjem. Eg gleder meg. Hadet.
Hadet. Men du...

Nei.
Hun er tilbake til sin viktige rolle som førskolelærer.
Spørsmålet om jeg er på vei har jeg fått flere ganger, det skjærer litt i hjertet. Men jeg forstår at hun ikke legger det samme i det som jeg hører. For henne er «på vei» noe man er når man er vekke, det betyr ikke at man nærmer seg hjemmet i tid eller avstand.
Så vittig å få innsikt i hvordan barn lærer språk. Hun bruker våre uttrykk, men har sin egen betydning. Et annet eksempel er når jeg bærer henne på skuldrene (den såkalte «høgenhesten»). Her er hun veldig opptatt av at det ikke skal «være så lenge». Dette sier hun fordi flere ganger har føttene hennes sovnet, og mens hun vrir seg i ubehaget, har vi forklart henne at hun har sittet for lenge.
Nå spør hun straks hun blir løftet opp: «Var det ikke så lenge?»
Som om det dreier seg om stillingen, eller enkelt og greit en faktor som jeg kan styre over med et ja eller nei. At ordet lenge har noe med tid og avstand å gjøre, det oppfatter jeg ikke at hun forstår.
En annen gang beina hennes sovnet hadde hun sittet på knærne på en stol ved kjøkkenbordet. Hun reiste seg og løp hysterisk mot meg mens hun ropte: «Eg er svak, eg er så svak i beina!!», og begynte å dra av seg sokkene, som om sokkene var nåleputer.
Ikke rart det blir mange misforståeler mellom mor (27) og datter (3).
Men i morgen er jeg PÅ VEI!
I morgen er den deiligste dagen, med kun en forestilling, og det klokken 12.20. Da kan jeg sove lenge (til halv ni?). Hvis det går. Det er forferdelig lytt på dette hotellet, jeg våkner hver morgen av lyder fra naborommene eller gangen. Neste uke skal vi bo på et annet hotell, og vi kunne velge på øverste hylle. Enten kan vi flytte ned til sjøen, og få rom med utsikt over havet, eller vi kan bo på Parken, med rom i høyden med havutsikt. Det er noe annet å sitte på hotellrommet om kveldene hvis man kan se utover et vakkert landskap!
Jeg banker alt jeg kan i bordet for at alt skal gå slick og smooth i morgen uten en eneste forsinkelse.