Kolvikbakken

Utrolig hva noen av disse skolene får til!
På fredag var vi på Ellingsøy, og selv om vi fikk god hjelp av elevene og gymsalen var ok, så var det en litt underlig twin peaks atmosfære der. Jan var oppe på lærerrommet for å spørre etter kaffi, og han beskrev hvordan tyve par glassøyne glante i hans retning, og ingen spurte hvem han var eller hva han ville. Nei, noe helt annet i dag, på Kolvikbakken ungdomskole! En superivrig gjeng ungdommer under ledelse av en veldig entusiastisk lærer. I rommet ved siden av gymsalen hadde noen elever rocketime, vi snakker nå om de to første timene mandag morgen... Læreren fortalte om alle bandende på skolen, om alle de forskjellige «valgfagene» de hadde klart å rydde plass til i timeplanen, der rock'n'roll inngikk. En gang innimellom laget de til en større forestilling, der elevene opptrådde i diverse sjangre, alt fra metallica tribute til kåseriopplesning. Det er ikke tull – det merkes på stemningen, at elevene er vant til å bidra, opptre, ta i et tak, lage arrangementer. Det er så kjekt å bli godt mottatt, det er ikke så mye som skal til heller. Litt planlegging, kaffi, litt frukt og skiver til lunsj, villige elever, hjelp til små problemer underveis. Pål fikk seg to assistenter av et tvillingpar som fulgte ham i hælene hele veien til lærerrommet og lunsjen i pausen. (Det er sjelden man ser tvillinger på 13-14 år som kler seg helt likt...)
Så hadde denne skolen også Han Rare, en lærer som så ut som en olding, men som må ha vært rundt femti. Han som er artig å snakke med i tre minutter, men som aldri gir seg. Som straks man har møtt hans blikk, aldri slipper det, og som beveger seg lenger og lenger mot de områder man ikke har lyst til å tråkke, inn i livet til en fremmed, vilkårlig mann. Det begynner med utskeielser, skilsmisser og dameproblemer, og ender med uttalelsen: «Sånn der fuck and go er ikkje noe for meg!»
Da er man langt ute i grøften. Hva i all verden forventer Han Rare av meg nå?
Pål mener jeg skal si: Akkurat, hvis du må snakke om sex, da må du gå til Pål.
Men der og da ble jeg bare veldig opptatt av å spise pære på pære på pære, for så å komme meg til garderoben i en fei. Men kanskje får jeg anledningen i morgen, vi skal spille samme sted.