Hareid

På Hareid ungdomskole var det staselig å være.
Flinke elever som var ivrige på opprigg. Det hjalp nok litt at læreren stadig ba dem om å gå tilbake til klasserommet straks de var ferdige å hjelpe, da fant de ut at det var best å virke sysselsatt.
Og mat på lærerrommet fikk vi! Og mange hyggelige og bergensvennlige lærere snakket vi med. Og elevene var helt med under forestilling. Og ikke minst skjedde dette: omtrent ti lærere droppet TIRSDAGSMØTET for å være med på nedrigg og bære ut. På turné i Hordaland var det umulig å få hjelp hvis lærerne skulle i MØTE.
Ifølge vår lokalmann Pål, kan vi ikke forvente samme behandling i Ålesund, også klat Åleby. Her har vi Norges fineste by, men med feil folk.
Det gjenstår å se.
Jeg synes alle sunnmøringene jeg kjenner er bra folk, men så bor jo de i Bergen, så det er ikke erfaringsgrunnlag nok.
Det var uansett fint å komme frem til en by med flere gater enn én, og (forhåpentligvis) et utvalg av steder å spise. Mye av min tankegang kretser rundt mat. Hvor, og når, og hva. I bilen lager jeg en innvendig liste over mitt favorittkosthold, en drømme-mat-dag. Jeg har bare kommet til frokost og lunsj.
Dessverre er Pål og Jan sånne som gjerne går en dag uten middag, som attpåtil sier at «jeg trenger en dag uten middag», og som mener at pølse fra Statoil er en helt grei erstatning. Som synes både frokost er bonus, men en bolle i bilen er ok. Som synes to måltider om dagen er adekvat. Som bedyrer at «jeg er fremdeles mett etter fisken på søndag».
Jeg er med andre ord ikke blant likesinnede.
Et annet gjennomgangstema i bilen er: Verdier i livet.
Dette startet med at Jan ble bekymret for Pål da sistnevnte hevdet at det var ingen flere verdier i verden enn å karre til seg mest mulig. Så nå føler vi oss forpliktet til å peke ut sunne alternativer/supplement til denne ene griske (sunnmørske?).
Jeg må vel ut og se meg om i denne byen. Det blir mer enn nok tid på hotellrom, gitt.