Foreldre&Barn

Jeg blir aggressiv av å lese KK.
Men jeg fortsetter å lese.
Jeg blir usaklig.
Jeg synes intervjuobjektene er dumme.
Klærene stygge.
Leserbrevene latterlige.
Men det er ett blad jeg synes er verre, og det er
Foreldre&Barn.
I går leste jeg et intervju med Jesper Juul i akkurat dette bladet, og han sa ting som gjorde meg glad og inspirert.
Han sier: «Barnehagene er gode til å lære barn å være barn. I familien skal barna lære hvordan det er å være voksen. Man vasker opp, sover en halvtime på sofaen, de voksne snakker sammen. Barna lærer ved å observere det som skjer, og ved å hjelpe til med oppgaver.»
Videre sier han:»Det virker som om foreldre er redd for at barn utsettes for følelser. De skal verken bli lei seg eller sinte. Vi glemmer at barn er enormt motstandsdyktige. De overlever alt. Mye mer enn voksne.»
Men hvorfor trykker Foreldre&Barn et sånt intervju, når hele resten av bladet vitner imot det denne mannen sier? Hele bladets eksistens bryter diametralt med det han står for. Og når bladet likevel trykker dette, sier det mest om hvor lite selvinnsikt det har. Sånn jeg ser det er hele bladet tuftet på denne forretningsideen: Kjør på med råd som øker foreldrenes dårlig samvittighet, og anbefal, test og reklamer for produkter som kan lette på denne. Men ikke gjør det for opplagt, husk at foreldre er USIKRE, men ikke DUMME.