inspeksjon i storefri

Jente i 7a: Hvorfor har du Kari sin vest?
(vesten som her refereres til er en signalgul refleksvest, så inspeksjonslærer skal synes lang vei)
Jeg: Fordi jeg er Kari i dag.
Jente i 7a: Du er vikari.

Litt senere kommer en klynge jenter i syvende bort, de har med mikrofoner de har laget i sløyden.
Jentene: Kan vi få intervjue deg?
Jeg: Spør i vei!
Jente med mikrofon: Hva heter du?
Jeg: Ingvill.
Jente m.mik: Hva gjør du for miljøet?
Jeg: Jeg kjøper svanermerket, jeg bruker bil så lite som mulig, jeg kildesorterer, jeg er bevisst på det jeg kjøper og bruker, jeg prøver å spare strøm.
Jente: Hva er svanemerket?

De tre bukkene Bruse

Tre brødre, alle med samme navn: Bukken Bruse.
I utgangspunktet en forvirrende situasjon, men heldigvis er det lett å skille dem fra hverandre, den ene er liten, den andre mellomstor, og den tredje er størst. Vi vet ikke om de to yngste ennå ikke er utvokste, om de kommer til å ta igjen sin eldre bror på størrelsen. La oss håpe, særlig for omgivelsenes skyld, at den største fortsetter å være størst til eveig tid, på tross av årlig oppfeting på seteren. Hvor fet blir man egentlig av å spise gress? Vi må iallefall gå ut ifra at de tre bukkene var magre da de la i vei til seters, vi kan se for oss at det var om våren, gresset akkurat blitt grønt og næringsrikt, og de tre brødrene så frem til en sommer med god mat, hvile og berikende samvær. Av en eller annen grunn velger de tre brødrene å ikke slå følge til seteren. De vil gå hver for seg, og den yngste er lettest på foten og ligger foran i løypen. Den mellomste følger et stykke bak, mens den største, som man kunne tro hadde interesse av å beskytte brødrene sine, svikter sitt oppdrag, og lunter bak de andre. En hvilken som helst annen brødreflokk ville prioritert annerledes, en hvilken som helst annen storebror ville ryddet unna farene på ferden og banet trygg sti for sine yngre og svakere brødre, men ikke denne bukken, ikke Bukken Bruse. Og hadde bukken vært viss på at turen var farefri og en dans på roser, hadde ikke avgjørelsen hans om å danne baktropp vært betenkelig. Men dette var tvert imot en virkelig farlig vei. For seteren lå på andre siden av en stri elv, og over elven lå en bro, og under broen bodde et troll. Det er jo en mulighet for at det var brødrenes første setertur, og at de ikke hadde noen kjennskap til verken elven, broen eller trollet. En annen mulighet er at de regnet med at trollet ville være uinteressert i tre magre bukker om våren, og heller representere en trussel når de fete og mette tidlig på høsten vendte snuten hjem igjen. Men nei, dette trollet hadde en apetitt for skinn og bein, og ville hive seg over den minste broren. Her kan det tyde på at den minste bukken godt visste at trollet foretrakk kvantitet og ikke kvalitet, for han rådet straks trollet til å vente på den litt større broren. Men argumentet kan også være et tegn på at bukken så sitt snitt til å bli kvitt en plagsom storebror, en mellomstor bukk som led av et lillebrorkompleks i forhold til den største bukken, og som tok ut sin frustrasjon på den yngste. Dette kan også forklare hvorfor den lille bukken sprang i forveien, den ville unngå hets og pryl.
Uansett, trollet aksepterte å vente på den mellomstore bukken, et valg som tyder på evne til moderasjon. Et annet troll ville tatt dem begge, den lille til forrett og broren til hovedrett, men ikke dette trollet. Det ventet tålmodig til den neste bukken meldte sin ankomst.
Denne bukken lanserte det samme argumentet som den minste – ikke ta meg, men vent til broren min kommer, han er mye større.
Dette forsterker inntrykket om lillebrorkomplekset. Den mellomste så nå sitt snitt til å bli kvitt den største broren, for så selv å ta hans plass. Typisk mellomledere og andremann til tronen, hvir mange kriger har ikke oppstått på grunn av to rivaliserende brødre, hvor mange brødremord knyttet til odelsrett finnes ikke i historien, et helt opplagt motiv for den mellomste Bukken Bruse.
Og trollet aksepterer atter vilkårne. I stedenfor tre måltider, velger han ett. Dette er typisk for folk som har det travelt. Eksperter råder til å spise små og hyppige måltider, gjerne før man blir sulten. Men mange spiser heller en diger middag som gjør dem stappmett, og fet. Men i denne fortellingen har vi jo skjønt at det å bli fet er et stort poeng i seg selv, så sånn sett er trollets valg forståelig.
Det han selvsagt ikke tok i betraktning, var at måltidet ville drepe ham. Hans siste tanke før den morderiske fossen, må ha vært ekspertenes råd om de små hyppige måltidene, men nå foregriper jeg.
Altså, den siste og største bukken melder sin ankomst. Han er så tung at det knaker i broen, det er ikke tvil, trollet er klar for å kaste seg over sitt bytte. Men det er bukken også. Han sier: Jeg har to spjut, og med dem skal jeg stange dine øyne ut. Jeg har to kampestene, og med dem skal jeg knuse både marg og bene.
Som sagt så gjort.
En liten oversettelse trengs kanskje?
Jeg tror at spjut=bukkens horn, og horn rimer ikke på ut.
Kampestene=veldig store steiner, men man kan ikke lage et rim med steiner og beiner.
Trollet får hard medfart. Blind og bokstavelig talt sønderknust, uten et helt bein igjen i kroppen, faller det i den strie elven, som drar den forslåtte kroppen mellom steiner og stryk, halvveis over og halvveis under vann, vi kan bare forestille oss hans smerte, før elven endelig sender ham utfor fossen, der trollet ender sine dager.
Bukken Bruse fortsetter til seters, der de yngre brødrene venter ham. Det vites ikke om han blir hyllet som en helt, eller møtes med en kald skulder.
Men fete, det blir de!